Stor applaus: Spennende oppgaver levert

Samt ni studenter har levert sine masters eller bacheloroppgave på NMBU med veileder fra Etologi og husdyrmiljøgruppa med fristen 1. juni 2021. Temaer inkluderer effekt av miljøberikelser, rase, bruk av hund i demens omsorg, med ulike arter, gris, hund, slaktekylling, geit. Gratulerer til alle dere!

Her kommer listen om studenter og tittel av oppgavene, bla ned for sammendragene. En fyldigere liste over tidligere leverte oppgaver med link til oppgaver kommer senere i en annen post, følg med 🙂

Leverte oppgaver juni 2021

Anna Kristine Dangstorp (masters): Effekter av ulike rotematerialer på atferdsmessige indikatorer og velferd for slaktegris

Elisabeth Eide (bachelor): Krav ein bør stilla til vaglepinnar for avlsbesetning på slaktekylling

Victoria Horntvedt Burdeshaw (bachelor): Nest building behavior in three different breeds of domestic pigs

Iselin Mørk (bachelor): Berikelser for positiv velferd

Martine Niklassen Tonby (bachelor): Bruk av hund og robotdyr i Demensomsorgen

Line Slåbraaten (bachelor): Mor-valp interaksjon og betydningen av avvenning

Emilie Vestli (bachelor): Effekter av miljøberikelse for gris

Helene Dilling Amundrød og Tuva Gilde (bachelor): Påvirkningen fysiske miljøfaktorer har på melkegeiters velferd og sosialt stress

Sammendragene

Anna Kristine Dangstorp (masters): Effekter av ulike rotematerialer på atferdsmessige indikatorer og velferd for slaktegris

Formålet med studiet var å undersøke hvordan ulike typer rotematerialer ville påvirke positive og negative atferder som indikatorer på velferd hos slaktegris. Vi ønsket også å undersøke om de ulike rotematerialene påvirket forekomst av sår på ører, hale og kropp og om tilgang på rotematerialer ville påvirke grisenes frykt for mennesker. Forsøket ble utført på Mære Landbruksskole på slaktegris de fire første ukene i slaktegrisfasen. Det var 18 binger med 10 griser per binge. Disse ble delt inn i seks grupper som fikk forskjellige behandlinger. Behandlingene var kontroll, høy, pellets (miljøfôr), halm, torv og roterende (halm, torv, høy og pellets roterte i fire uker). Gruppene fikk tildelt rotematerialer to ganger om dagen og kontrollgruppen fikk tildelt ekstra sagflis samtidig som de andre gruppene fikk tildelt rotematerialer. Det ble registrert positive atferder (utforskning og lek), negative atferder (aggresjon, halebiting og ørebiting) og haleposisjoner (krøllet hale, logrende hale og hale hengende ned). Atferdene ble registrert ved bruk av scan-sampling og direkte atferdsobservasjoner. Den roterendegruppen sammen med halmgruppen var de eneste gruppene som hadde signifikant høyest verdier på alle de positive atferdene og signifikant lavest verdier på alle de negative atferdene. Høygruppen og torvgruppen hadde høye verdier på utforskning, men også høye verdier på aggresjon. Dette indikerer at høy og torv er attraktive rotematerialer, men øker forekomsten av aggresjon i bingen. Kontrollgruppen og pelletsgruppen hadde lav forekomst av utforskning og logrende haler og høy forekomst av aggresjon og ørebiting. Halmgruppen og den roterendegruppen hadde lav forekomst av sår på ører, hale og kropp, mens pelletsgruppen hadde høy forekomst av bittskader på ører, hale og kropp. Bittskader på ører gikk ned gjennom forsøksukene, det samme gjorde aggresjon og ørebiting. Det ble ingen signifikante verdier for frykttesten. Det ble konkludert med at halm og roterende behandling i sum førte til den høyeste velferden og at miljøfôret i sum førte til den laveste velferden.

Elisabeth Eide (bachelor): Krav ein bør stilla til vaglepinnar for avlsbesetning på slaktekylling

Gallus gallus og rasane som stammar frå gallus gallus har eit behov for vagling. Vagling foregår på tre-, metall- eller plastpinnar. Det er krav om vaglepinnar for verpehøns i Noreg, men ikkje for fjørfe som går til kjøttproduksjon. Avlsdyr på slaktekylling er foreldreflokken til slaktekyllingen. Det har vert lite fokus på besetningar med avlsdyr. Mattilsynet ynskjer meir informasjon om behovet for og utforming av vaglepinnar i desse besetningane. Oppgåva tar for seg kvar vaglebehovet kjem frå, kva preferanse fjørfe har til ein vaglepinne og korleis vagler kan auka velferden i besetningen. Vaglene bør vera komprimerbare for kjølbeinet, ovale for tråputa og høgden bør tilpassast mobilteten og alderen til avlsdyret.

Victoria Horntvedt Burdeshaw (bachelor): Nest building behavior in three different breeds of domestic pigs

The aim of this project was to investigate the differences in three breeds of domestic pigs in relation to maternal traits, parity and nest building behavior. Nest building is an important prepartum behavior, and when allowed to perform it, the welfare of the sow increases, along with reduced stress and complications in relation to farrowing. Our study included three different breeds of domestic pigs; purebred Norsvin Landrace (L, a maternal line, n = 12), purebred Norsvin Duroc (D, a sire line, n = 12 sows), and a crossbred Norsvin Landrace x Swedish Yorkshire (L x Y, crossbred, n = 14 sows). In total, we had 38 sows with 511 born piglets, where only 469 survived. We analyzed the sows´ activity budget and nest building behaviors with an HD camera with both audio and video, which was continually recording over three consecutive days. The crossbreed Norwegian Landrace × Swedish Yorkshire showed higher frequencies of overall nest building behavior compared to the two other breeds in the study; Norwegian Landrace and Norwegian Duroc, which had no significant difference between them. Rooting was the behavior most commonly used of the breeds, where NL×Y had the highest frequency, followed by NL, then ND. The activity budget showed the highest activity of NBB in the hours 10-7, with NL×Y having an extremely high frequency of NBB in hour 9, followed by a steady decline of all three breeds the last 6 hours prior to farrowing. Parity had an effect on nestbuilding, as multiparous sows displayed more nest building behavior than primiparous sows. Our results show that NL×Y displayed the highest amount of nest building behaviors, while NL and ND showed the least. We also found that multiparous sows showed higher frequencies of NBB than primiparous sows.

Iselin Mørk (bachelor): Berikelser for positiv velferd

Dyrevelferd får et stadig større fokus i samfunnet, og handler for mange om dyrets subjektive opplevelse av sitt miljø. Fokuset i dyrevelferden har lenge vært på å redusere uønsket atferd som påvirker velferden negativt. De siste årene har derimot fokuset blitt noe endret, mot at man ikke bare skal redusere det negative, men også fremme positive emosjoner som vil gi positiv atferd og dermed også positiv velferd. Dette kan trolig oppnås på mange måter, og en vanlig måte er ved å tilføre berikelser til dyrenes levemiljø. Fokuset gjennom denne oppgaven vil være på nettopp disse berikelsene, spesifikt strukturelle-, fôrings-, kognitive- og sensoriske berikelser, og hvilke(n) av disse som har størst potensiale for å fremme positiv velferd for avvente smågriser. Blant flere potensielle indikatorer for positiv velferd ble det funnet at lek og utforskning er relativt trygge og gode indikatorer, mens logring må ses i sammenheng med annen atferd. Totalt sett ble det observert mest positiv atferd ved tilførsel av sensoriske berikelser, men at andre berikelser også har potensiale til å gi positive effekter på dyrevelferden.

Martine Niklassen Tonby (bachelor): Bruk av hund og robotdyr i Demensomsorgen

Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer forekommer hos de fleste med demens, noen av disse symptomene er depresjon og ensomhet. Ved norske sykehjem er det omtrent 70 % av beboerne som har atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Denne oppgaven ser på hvordan dyreassisterte intervensjoner (DAI) med hund og robotdyr kan bidra med å redusere depresjon og ensomhet hos sykehjemsbeboere med demens. Litteratursøk ble gjennomført mellom desember 2020 og mars 2021. Formålet var å undersøke effektene DAI med hund og/eller robotdyr har på kognitive funksjoner og atferd hos personer med demens. Totalt 8 artikler som inneholdt DAI med hund og/eller robotdyr ble analysert. Resultatene viste en signifikant reduksjon på depresjon og ensomhet hos pasienter med demens. Dette ved at sykehjemsbeboerne viste økt glede, mer sosial interaksjon og totalt sett bedre velvære. DAI med hunder, bidro til beroligende effekter som stimulerte til kontakt og samtale. Hunder kan også brukes som et hjelpemiddel til å bedre de fysiske, atferdsmessige og emosjonelle funksjonene. Besøk av hund vil derfor bidra til å gi meningsfulle dager gjennom sykehjemsoppholdet og kan i tillegg bidra til økt aktivitetsnivå. Robotdyr har lignende effekter og kan være en mulighet spesielt for de som ønsker DAI under omstendigheter der behovene for et levende dyr ikke kan oppfylles. Det er behov for mer forskning som undersøker blant annet langtidseffekten av DAI, de fysiologiske innvirkningene en hund eller et robotdyr har på personer med demens, om utviklingen av demenssykdommen har en sammenheng med DAI samt det optimale antall deltakere i DAI. Funnene i denne oppgaven indikerer at DAI med hund og/eller robotdyr er en lovende metode for behandling av depresjon og ensomhet hos sykehjemsbeboere med demens.

Line Slåbraaten (bachelor): Mor-valp interaksjon og betydningen av avvenning

Mor-valp interaksjon kan ha en stor betydning for utvikling av atferd hos valpen, og tidlig avvenning eller separasjon kan påvirke det negativt. Målet for oppgaven er å se på mor-valp forholdet og interaksjon, påvirkningen av det og hvordan avvenningsalderen kan påvirke atferdsutviklingen hos valpene, inkludert atferdsproblemer. Dette er en litteraturbasert oppgave som tar for seg andres forskning. Resultater fra mor-valp interaksjon viste variasjon mellom tisper, og økende aggressiv atferd fra mor, ofte ved bruk av biting. Tispene med mindre kull hadde en tendens til å vise mer omsorg. Avvenningsalderen viste økt risiko for problematferd både ved separasjon før og etter fylte 8 uker. Resultatene viser også at miljøfaktorer i oppveksten kan være med på å påvirke atferdsutviklingen. Mor velger ofte når valpene skal avvennes, men mennesker påvirker dette i stor grad. Innimellom kan det være nødvendig å separere mor og avkom tidligere enn det som ville vært naturlig. Tidlig erfaring kan påvirke den voksne atferden til valpene avhengig av hvor mye stimuli de blir utsatt for av mor, kullsøsken og oppdretter eller kjøper. Det ser ut til at forholdet, interaksjon og avvenning eller separasjon har påvirkning på valpens atferdsutvikling.

Emilie Vestli (bachelor): Effekter av miljøberikelse for gris

Miljøberikelse påvirker griseproduksjonen på en positiv måte ved å fremme dyrenes helse, dyrevelferd og opplevelse av miljøet. Uten miljøberikelse vil dyrene vise lengre og flere aggressive konflikter og unormal atferd som for eksempel hale- og ørebiting. Fortregningsatferd vil også være mer vanlig blant dyr i stimulifattige miljøer i forhold til dyr i berikede miljøer. Dette påvirker dyrevelferd i den forstand at dyrene som opplever for eksempel biting får vonde sår hvor det senere kan utvikles infeksjon. I tillegg er fortregningsatferd en sterk indikator på at det mangler noe essensielt i dyrenes miljø. Miljøberikelse kan endre atferd, fysiologi, helse og produktivitet. Dyr som lever i miljøer hvor de jevnlig får tilbydd miljøberikelser har bedre kognitive evner enn dyr som lever i fattige miljøer, samtidig som de uttrykker mer utforskende atferd. Individer som lever i fattigere miljøer viser seg å ha dårligere immunforsvar som følge av lavere nivå av antistoffer i blodet. I tillegg har de større risiko for nedsatt immunforsvar senere i livet dersom de opplever stress i tidlig alder. Når det kommer til produktivitet, vil dyr i berikede miljøer ha økt tilvekst og bedre kjøttkvalitet. Griser har et kroppsspråk som avslører dyrenes fysiske og mentale tilstand. Halen og ørenes posisjon forteller om grisene opplever en positiv eller en negativ situasjon, og dette kan brukes som indikatorer på grisenes emosjoner. Grisenes emosjoner er viktig i forbindelse med å bestemme om dyrene trives eller ikke. Hvis dyrene ikke trives, er det nødvendig å endre holdet for å bedre dyrevelferden og for å forhindre utvikling av problematferd.

Helene Dilling Amundrød og Tuva Gilde (bachelor): Påvirkningen fysiske miljøfaktorer har på melkegeiters velferd og sosialt stress

I dagens samfunn er dyrevelferd et tema med økende interesse og fokus (Dyrevernalliansen, 2021). Miljøet i en produksjonsgård har en påvirkning på atferden til dyrene, og deres nivå av velferd. Dyr som trives utfolder naturlig atferd, mens de som ikke gjør det får en negativ effekt (Spinka, 2006). Eksempler på miljøfaktorer som påvirker atferd er ulike liggeareal, og oppsett av spiseplasser. Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvilke fysiske miljøfaktor som påvirker velferden og den sosiale atferden hos geiter, med et søkelys på spise- og hvile områder. Resultatet fra undersøkelsen konkluderer at lavere dyretetthet med individuelle fôringsplasser og bruk av skillevegger, tilpasning av flere typer gulv i bingen, og tilgang på ulike typer miljøberikelser har positiv effekt for velferden til geiter. Ved bruk av disse tiltakene øker dyrevelferden hos geitene, og fører til et lavere nivå av agonistisk atferd, samt mer uforstyrret spising og hvile.